Bjørn Olav Jahr spør i Dagsavisen 2023-06-16: «Hvorfor er ikke lydopptak på plass i norske rettssaler?»

Sommeren 1970 ramlet ekteparet Sten og Vibecke Ekroth nærmest tilfeldig inn i en rettssal i Sarpsborg. På tiltalebenken satt Per Liland, anklaget for ha drept to svirebrødre i det som ble kalt «Lille Helvete» i Fredrikstad julen 1969.

Med seg hadde det forelskede ekteparet en båndopptaker, opprinnelig ment for å kunne å ta opp lyden av hverandre. Nå satte de – uten rettens viten – spilleren på record. Ekteparets årelange kamp for Liland og det at de dokumenterte deler av hovedforhandlingene, gjorde at også andre sentrale aktører fikk los, som justismordjeger Tore Sandberg og advokatene Cato Schiøtz og Ole Jakob Bae. I 1994 ble Liland frifunnet i Norges til da groveste justismord. Saken ble den direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for Straffesaker, og skulle føre til en bevisstgjøring om nytten av lydopptak i norske rettssaker. Allerede da var det ganske bred enighet i det juridiske miljøet om at lydopptak kunne bedre rettssikkerheten.

Ny podcast som fokuserer på drapsmannen, Steppern i fire deler. Hör Vibeke Ekroth fortelle om hva som fikk dem på sporet, og om da hun plukket hår fra Steppern.

Hør første avsnitt på Spotify her.

Dagsavisen skriver om samtalet i Fredrikstad som skjedde den 27e oktober. Vi har klippet inn teksten av Gry Catinka Wold fra Dagsavisen nedenfor. På webbsiden kan man se videopptak fra samtalet.

Kaster nytt lys over justismordet som endret juss-Norge

Tidsvitnene Toril Amundsen og Jan Holm har for første gang fortalt offentlig om sine opplevelser omkring øksedrapssaken som førte til at Per Liland ble feilaktig tiltalt og dømt for dobbeltmord i 1970.

På ettermiddagen 23. desember 1969 kjører Toril Amundsen hjemmefra for å hente blomster. Klokka 17.10 eller 17.15 passerer hun Glemmengata 73 i Fredrikstad. Der ser hun en mann som er i ferd med å låse seg inn i det lille tilbygget – på folkemunne kalt «Lille Helvete».

I vitneforklaringen sommeren etter beskriver hun mannen som «litt lut og slank, litt langkjaket med furer i kinnene, litt gråstenkt». Hun er sikker på at mannen hun har sett er leieboeren John Olav Larsen, som har bodd der i omtrent to år.

Endret dato

Det var på formiddagen julaften 24. desember 1969 at John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen ble funnet drept i Larsens bopel, huset som ble kalt for «Lille Helvete» på grunn av sin tette kobling mot rusmiljøet. De var brutalt myrdet med grove øksehogg, og hadde store skader i hodet. Per Kristian Liland ble pågrepet like ved åstedet en times tid etter funnet av de døde. To andre ble også pågrepet, men løslatt kort tid etter. Liland ble varetektsfengslet tre dager senere.

Rettsteknikere på stedet anslo at de to måtte ha blitt drept en gang mellom lille julaften og julaften morgen. Også i obduksjonspapirene fremkommer det at de to mennene døde i dette tidsrommet.

Men disse to dagene har Per Liland alibi. Politiet beslutter i mars samme år å endre teorien om datoen for når drapet må ha skjedd, til den 22. desember.

Det innebar at Torils vitnemål også måtte endres.

– Men jeg var sikker på at det var den 23. Det har jeg sagt i alle disse årene. Jeg har ikke tvilt noe, sier Toril med klokkeklar røst.

Vi er i storsalen Egalia på Litteraturhuset i Fredrikstad. Temaet for kvelden er justismord, og vi har gått gjennom Birgitte Tengs-saken og Baneheia-drapene. Både advokat Cato Schiøtz og forfatter Bjørn Olav Jahr har kommet med sine betraktninger om temaet. Blant annet har Schiøtz gjentatt at Liland-saken var et vannskille i norsk rettspraksis, og Jahr har gått gjennom arbeidene sine med de to bøkene Hvem drepte Birgitte Tengs? (2015) og Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet (2017).

Begge sakene er brennaktuelle, sett i lys av Viggo Kristiansen nylige frikjennelse og arrestasjonen av en mistenkt i Tengs-saken. Men det er den over 50 år gamle øksedrapssaken og justismordet på Per Liland som er årsaken til at salen er sprengfull. Anslagsvis må det være nærmere 250 mennesker her.

De har kommet for å høre vitnemålene til Toril Amundsen og Jan Holm. Sanntidsvitner i den fortsatt uoppklarte øksedrapssaken i Fredrikstad. På scenen sitter ordstyrer Roy Freddy Andersen, Toril Amundsen og Vibeke Ekroth. Sistnevnte var gift med nå avdøde Sten Ekroth, og sammen har de mye av æren for at saken til Per Liland til slutt ble gjenopptatt i 1994.

Bedt om å tenke seg om

Aldri før har Toril uttalt seg offentlig om det hun opplevde den gangen. Likevel forteller hun med stødig røst hva som skjedde i tiden rundt da politiet endret på tidspunktet for drapet.

– Da får jeg besøk av to fra – jeg kaller det Kripos – det er to politimenn som kommer opp på Veum der jeg jobber på kontoret, og snakker med meg og forteller meg at jeg må jo ha sett feil. Det må være den 22. Nei, sier jeg. Ikke tale om. Jeg pleide ikke å lyve, og jeg var sikker. Ja, sa de da, men du skjønner det at nå er det en annen, mer kjent mann som var et vitne. Nå har han også sagt den 22., så du vet at når han har sagt den 22. så må du tenke deg om, forteller Amundsen.

Politiet gir seg ikke.

– Det hjelper ikke, sa jeg. Og jeg visste ikke hva dette gikk ut på engang. De ga seg ikke, men jeg ga meg heller ikke. Så da dro de. Og de kom i hvert fall et par ganger til og lurte på om jeg hadde «tenkt meg om». Men det jeg visste på første juledag, er jo det jeg visste. Jeg visste jo ikke noe mer i mars, april og mai, sier hun.

– Likevel sto du på ditt?, spør Andersen.

– Ja, merkelig nok, så gjorde jeg det. Det var jo sannheten for meg.

Hun forteller at hun syntes politiets opptreden var rar, men at de hadde tillit til politiet.

Vibeke Ekroth og ektemannen overvar rettssaken mot Liland i 1970 og la spesielt merke til Torils vitneforklaring, selv om hun på langt nær var den eneste som hevdet å ha sett en eller begge de drepte etter den 22. desember. Til sammen et tjuetalls vitneforklaringer forkastes i rettsprosessen, og stemples som såkalte nulldokumenter.

– Torill var ikke den første, men hun var så sterk, sier Ekroth.

– Både at hun kjørte foreldrenes bil, at hun skal hente blomster, og at hun har med lillesøsteren. På lille julaften. Altså, du tar ikke feil av det noen dager etterpå.

Ettersom datoene ikke stemte, endte Torils vitnemål opp som et såkalt nulldokument sammen med et tjuetalls andre. Politiet mente at hun like gjerne kan ha observert søskenbarnet til John på trappa den lille julaften. Nulldokumenter var per definisjon blindspor for etterforskningen og skulle dermed ikke tillegges noen betydning i etterforskningen eller i rettssaken.

Møtte Liland rett før arrestasjonen

Et navn som stadig dukker opp i avhør av vitner, blant annet i vitnemålet til mannen som hadde tilnavnet «Stepper’n», er Jan Holm. «Stepper’n» var en av de to som tidlig ble arrestert i forbindelse med drapet, og senere løslatt. Han ble avhørt i to omganger, og i sine forklaringer beskriver han sine bevegelser på lille julaften. Det startet med at han skulle besøke Jan Holm, som ikke var hjemme.

Etter å ha hatt en omflakkende natt med reising mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og innom diverse fester, kan mer enn femten personer bekrefte at de har sett «Stepper’n» den natta. Blant annet Jan Holm, som møtte han kort i Sarpsborg – noe som er kjent for de fleste som har satt seg inn i Liland-saken.

Det som imidlertid ikke er kjent, er at Holm møtte Per Liland på julaften, rett før han ble arrestert: Jan Holm og broren hadde dratt til Fredrikstad for å kjøpe en del til sykkelen hans, når de møter Liland rundt klokka elleve på formiddagen rett ved Tobiasstredet der Liland hadde leilighet. For første gang forteller han om sine opplevelser rundt arrestasjonen av Per Liland:

– Jeg kjente jo Per veldig godt, for vi var i samme turnklubb. Han spør om ikke jeg kan låne han noen kroner, så han får en femmer. Så skulle han ned og kjøpe noe øl, forteller Holm.

Etter at han var ferdig i sykkelbutikken, går Holm ut på gata igjen. Der ser han Liland gå oppover veien. De veksler et par ord, hvor Liland blant annet sier at han skal «gå opp til guttane».

– «Dem er sikkert fyllesjuke, dem óg», sa han, forteller Holm.

– Og da skulle han opp i Glemmengata 73?, spør Andersen.

– Ja, han gikk oppover Glemmengata.

Holm synes ikke at han oppførte seg rart eller annerledes.

– Jeg har kjent Per i alle herrens år, og han var ikke noe rarere enn han brukte å være, spøker Holm, før han beskriver at han gikk videre til bussen.

– Men så snur jeg meg, og ser politibilen komme kjørende og stoppe ved der som Per er, ved Glemmen kirke. To politimenn kommer ut av bilen og går bort mot Per, og tar han med seg.

– Det er da han blir arrestert?, spør Andersen.

– Ja, jeg regner med det når han forsvinner inn i politibilen. Men jeg snakket med Per etterpå, og da sier han at han bare var inne til avhør.

– Men for å gå litt tilbake, så har du nettopp snakket med Per som hadde vært og kjøpt øl, og du syntes ikke han oppførte seg noe unormalt. Ifølge politiet har han på dette tidspunktet nettopp drept to mennesker?, spør Andersen.

– Han har ikke drept en flue, han, mener Holm.

Schiøtz: De sakkyndige har ansvaret

Advokat Cato Schiøtz mener at det er de samme mekanismene som har ført til justismord i både Liland-saken og i de nyere eksemplene fra Baneheia og Tengs-saken.

– Politiet gjør seg opp en mening, mener de har funnet drapsmannen, tilpasser bevisførselen deretter, og prøver å få vitnene til å endre forklaring – det hørte vi jo nå. Og få domstolene bort ifra det, og hvorfor ser domstolene bort fra slike klare vitneforklaringer? Jo, fordi de tekniske bevisene, de sakkyndige er så sikre. Og er det én yrkesgruppe som har hovedansvaret for nesten alle justismord, så er det de sakkyndige generelt og de medisinsk sakkyndige spesielt. Det er hovedårsaken. Misforstått skråsikkerhet blant sakkyndige. Det er et kjempeproblem. Og som forsvarer er det veldig vanskelig å argumentere mot skråsikre sakkyndige, sier han.

– Men i Lilandsaken er det opp mot tjue vitner, hvordan kunne retten se bort fra det?, spør Andersen.

– Fordi at de sakkyndige var så skråsikre. Og så er det slik at for å få en sak gjenopptatt, så må han ha enten nye omstendigheter eller nye bevis. Det betyr at alle disse vitnene som er satt til side, de er verken nye omstendigheter eller bevis. De har vært ført som vitner for retten og har forklart seg, og de forklaringene er satt til side. Så vi måtte få nye sakkyndige til å gå gjennom bevisene, og de kom til at drapene ikke kunne ha skjedd på den 22. Det var den nye omstendigheten, som beveget hele Liland-saken, forklarer Schiøtz.

– Hadde vi ikke hatt nye sakkyndige, hadde ikke Liland-saken blitt gjenopptatt. Det er nye sakkyndige vi har hatt i Baneheia også. Og på Tengs-saken. Så det er sakkyndige som medfører justismord, og det er nye sakkyndige som medfører at saken står i et annet lys.

LITTERATURHUSET I FREDRIKSTAD,

TORSDAG 27 OKTOBER 2022, 19:00- 21:30

Justismord: Fra Lille Helvete til Birgitte Tengs

Dommen mot Per Liland for øksedrapene i Lille Helvete er blitt kalt justismordet som for alltid forandret juss-Norge. Nå står Norge midt oppe i et ny, grov justisfeil: Drapet på Birgitte Tengs.

Hva er likhetene og ulikhetene mellom drapsgåten i Fredrikstad og Birgitte Tengs-saken? Hvilke feil gjorde politiet i etterforskningene som gjorde at to mennesker ble uskyldig dømt? Hva kan vi og samfunnet lære av disse to sakene?

Denne kvelden belyser vi to av de mest omtalte, og kanskje verste, justisfeilene i norgeshistorien. Bjørn Olav Jahr er journalisten og forfatteren som 20 år etter «oppklaringen» satte Kripos’ Cold Case-gruppe på sporet av en helt annen mistenkt i Tengs-saken. Han har også kastet nytt lys over Baneheia-saken, der to små jenter ble brutalt drept i 2000. Jahr kommer til oss og forteller hvordan han har jobbet med de to sakene.

Vibeke Ekroth var med på å privatetterforske øksedrapssaken sammen med ektemannen Sten Ekroth – og belyste saken og funn som langt på vei gjorde at Per Liland senere ble frikjent. Denne kvelden får vi høre unike lydopptak som aldri tidligere er avspilt i offentligheten.

Vi får også møte et helt sentralt øyenvitne, en av de svært få gjenlevende fra Øksedrapssaken i 1969. Dette vitnet er et av flere som følte seg sikre på de observerte en av de to drepte lenge etter at politiet mente han var hugget til døde med øks.

Denne kvelden får vi også besøk av andre gjester som gir oss unike innblikk i justismordene og ikke minst øksedrapene i Glemmengata.

Dette er sakene:

Fredrikstad, julaften 1969: To menn blir funnet øksedrept i Glemmengata 73 i Fredrikstad, i det som på folkemunne ble kalt Lille Helvete. Straks retter politiet mistanken mot Per Liland. Problemet for etterforskerne er bare at Liland har delvis alibi i det tidspunktet rettsmedisinerne mener at de to ble drept.

Så blir dødstidspunktet endret. Og Per Liland dømt. Men noe stemte ikke: Flere hadde nemlig både sett og hørt de drepte – etter at de ifølge etterforskerne var brutalt tatt livet av.

Karmøy, 6. mai 1995: 17 år gamle Birgitte Tengs blir funnet på et jorde, voldtatt og drept. To år senere blir en fetter av offeret tiltalt for drapet, og deretter dømt til 14 års fengsel av Karmøy herredsrett. Han ble deretter frikjent for drapet av Gulating lagmannsrett i 1998, men retten opprettholdt erstatningsdommen fra herredsretten.

I 2016 blir etterforskningen gjenopptatt. I 2021 blir en helt annen mann i 50-årene siktet for drapet. Han har også status som mistenkt for drapet på Tina Jørgensen.

Disse kommer:

Bjørn Olav Jahr er forfatter, prisvinnende journalist og forlagsredaktør. Jahr er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet som journalist i bl.a. Kapital, Dagbladet og Memo. I 2003 vant han SKUP-prisen, norsk presses pris for fremragende undersøkende journalistikk, for opprullingen av Finance Credit-saken. Høsten 2015 utga han den kritikerroste boka Hvem drepte Birgitte Tengs?. Noen måneder senere gjenopptok Kripos’ Cold Case-avdeling etterforskningen av den 20 år gamle uløste drapssaken. I 2017 ga han ut boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet.

Vibeke Ekroth ble fra sommeren 1970 involvert i Lilandsaken. Sammen med sin ektemann Sten Ekroth arbeidet hun for å få frifunnet Per Kristian Liland. Ekteparet Ekroth, som hadde tatt opp deler av hovedforhandlingen på lydbånd og intervjuet et stort antall vitner, utarbeidet i 1971 en svært omfattende dokumentsamling. Der presenterte de et annet skadetidspunkt/hendelsesforløp – og en annen gjerningsmann – enn det dommer og jury hadde konkludert med. Boken var grunnlaget for Lilands begjæring om gjenåpning av saken – og senere frifinnelsen.

Flere navn kommer snart…

Podcast fra arrangementet “Hva skjedde i Lille Helvete?”

Etter tre fulle hus og nærmere 1000 tilskuere er podkasten fra arrangementet på Litteraturhuset i Fredrikstad: "Hva skjedde i Lille Helvete?" den 6e, 7e og 8e november 2019 klar.

Hør Vibeke Ekroth, advokat Cato Schøitz, journalistene Nils E. Øy og Terje Jansson, forfatter Lars Tore Bøe og programleder Roy Conradi Andersen fortelle om øksedrapene i Fredrikstad julen 1969.

Last den ned her:

ITUNES: https://podcasts.apple.com/gb/podcast/%C3%B8ksedrapene-i-lille-helvete/id1188477856?i=1000457112342PIPPA: https://shows.pippa.io/…/episodes/ksedrapene-i-lille-helvete

Detaljert innhold:
0.00.00: Intro ved daglig leder Roy Conradi Andersen.
0.04:45: Opplesning ved forfatter Lars Tore Bøe.
0.09:20: Hva er et justismord ved advokat Cato Schiøtz.
0.21:30: Lokaljournalistene Nils E Øy (Fredriksstad Blad) og Terje Jansson (Demokraten) forteller om hvordan de dekket saken.
0.48:40: Øksedrapene i Lille Helvete time for time ved Roy Conradi Andersen.
1.18:00: Vibeke Ekroth om hvordan hun kom inn i saken og hvordan hun og ektemannen Sten Ekroth skrev boken "Puslespill".
1.52:10: Advokat Cato Schiøtz om gjennopptakelsessaken og frifinnelsen av Per Liland.

PODCAST “Lille Helvete”

Hva var det som skjedde i Lille Helvete? Hvem drepte egentlig John "Svalbard" og Håkon "Lur" jula 1969?
50 år er gått, men den brutale øksedrapssaken er heftet ved Fredrikstads historie for alltid. Det er forhold rundt denne saken som kun fantasien setter begrensing for. Med internasjonalt tilsnitt har Drøppertloftet børstet støv av gamle dokumenter, og skal presentere saken som bare Drøppertloftet kan.

Apple podcasts here.

Spotify podcast here.

Intervju med Vibeke Ekroth, Demokraten, 2010-12-25 av Gry Catinka Vold.

50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme

Liland-saken endret ikke bare norsk rettsvesen. Den preget også resten av Vibeke Ekroths liv – på godt og vondt.

Fredrikstad, november 2019: Utenfor er det en isende kald novemberdag. Frostrøyken velter tykk ut av munnen på passerende ungdommer. De er lattermilde og intetanende om at deres rettsvern, norsk rettspraksis anno 2019, er en direkte konsekvens av arbeidet til damen som sitter innenfor kafévinduet og ser ut på dem.

For å lese hele intervjuet, se ulåst artikkel gjennom å klikke her, eller last ned PDF her.